Hallo (på do)

No sit 2/3del av gjengen på flyplassen i Bogota. Den siste tredjeparten er allereie i lufta, på veg tilbake att til Europa. Dagen i går var fylt med egg og croissant (du kan berre ikkje gå lei), glede, tårer, lydprøver, magesjau og straumbrot!
Etter frukost (den innehaldt faktisk egg og croissant!!) reiste vi til Usaquén, der vi fann ein svær labyrint (med tida viste dette seg å vere eit kjøpesenter) og ein koselig julemarknad som låg i gata attmed. Colombianarane var med oss og gav oss kurs i pruting, rettleiing i gåveleiting og nok ei hyggeleg oppleving. 

   
 Etter å ha lagt att eit par (hundre tusen) pesos på marknaden, reiste vi på ein fin italiensk restaurant. Gleda var stor då vi fekk påspandert treretters middag av vår kjære Ola, akkompagnert av fotballkamp og konsert på ein byggeplass utanfor restauranten.
  
Magesjauen som tidlegare på turen gjorde vellukka forsøk på å lenke oss til seng og toalett, viste seg så atter ein gong. Dette stoppa oss likevel ikkje frå å bidra på den siste konserten før vi skulle reise heim. Denne konserten starta klokka 13 og vara til klokka 21. Vi fekk stor inspirasjon til framtidig konsertproduksjon då vi fekk vitne den siste timen av konserten. Før kvart innslag var det lydsjekk før innslaga kunne setjast i gong. Dersom ein ikkje var nøgd med lyden var det ingenting i vegen for å stoppe midt i songen og starte på nytt (deltakarane før oss trengde tre forsøk på å få spelt sin song). Utruleg nok vart publikum sitjande, i påvente av kvite, vakre, magesjuke og engasjerte Vikenelevar (går vi ut i frå). Konserten gjekk forrykande, toalettet attmed konsertsalen fekk vere med på moroa mellom innslaga og publikum verka nøgde. Tilslutt spelte eit band to salsalåter og Colombianerane var ikkje treige med å by opp til dans. 

  
  
Deretter var det å trekke tilbake til hotellet for ein fuktig avskjed med våre vener. Vi har verkeleg fått bevist at relasjonar kan skapast trass i språkkomplikasjonar. Mange klemmar vart utveksla og tårer trilla. Mellom desse tåra sit vi att med opplevingar for livet.
Til og med straumen tok farvel, men den kom heldigvis tilbake seinare. Midt på natta. Dei fleste rom vart opplyste som følgje av dette berre for å minne om hendinga. 

  
Nå er vi klare for heimturen!

Advertisements

Viken tar (kaka) scenen

Jommen har denne uken gått fort, sa kjerringa og feis.

Det gjenstår to dager igjen av oppholdet vårt i Bogotá, og det gjør oss både opprørte, og glade med tanke på alle de potetene vi har i vente hjemme på Viken. Dagen startet med morgenmøte og gjennomkjøring av timeplan, og rett til akademiet for å øve inn det gjenværende før konserten. 

   
Vi ble invitert til en eksamenskonsert til en av våre venner på akademiet etter lunsj, som var glimrende utført med flotte melodier fra den klassiske musikksjangeren. 

Senere var det lydprøve, og vi kom oss gjennom med strak arm og glade smil :))) nesten.

Gro Ann syntes det var en god idé å legge inn en liten og moderne opptreden hvor fler elever kom inn med lys og ansiktsmaling mens et av bandene skulle spille, og dette syntes Marte og Caroline var veldig stas. Et slikt oppsett fikk ut kunstneren i alle fortape sjeler. 

  
Videre til konserten var vi en halvtime forsinket (colombianske titspunkt har som oftest et slingringsmål på 30-60 min.) , men vi hentet oss godt inn med seks råkule runder av kom, en norsk og en colombiansk versjon. 

  
Konserten gikk som fis på flaske, og det gjenværende publikum som satt igjen etter alle oss som skulle opptre var på scenen, jublet av glede etter siste nummer. Alle i salen satt igjen med en kulturopplevelse verden aldri har sett maken til. (Håper vi) 

Vi endte dagen med middag, og rett på crêpes and waffles for is til dessert.

  
 
Pis ut

Serro de Monserrate

Øve, øve, øve! Første halvdel av dagen i dag besto av øving i grupper. Vi skal ha en konsert på fredag (i morgen!!) og en på lørdag. Ettersom flere og flere biter faller på plass, ser det ut som om det kan bli veldig fine konserter.

Etter mye øving ble det ekskursjoner. Man kunne velge å bli med Gro Ann på shopping, eller Ola til botanisk hage. Gro Ann var på jakt etter et par trommestikker, og etter tips fra Elling og mye gåing, kom de fram til den store musikkbutikken vi besøkte en gang tidligere. Dessverre var det slik at de måtte snu så å si med en gang de kom fram fordi de hadde gått så langt. P.S. Gro Ann fikk tak i trommestikkene hun lette etter. Jippi.

Den botaniske hagen var ganske fin, og folk virket å kose seg. Kameraene ble flittig brukt, og blomstene nøye studert. Iallfall i et halvt sekund. Dobesøkene var også ganske interessant. Man måtte betale 200 COP til en automat for å få dopapir. Og man måtte ha en 200-mynt. To 100-mynter funker ikke. Snakker av erfaring…

Etter middag, som til manges glede var taco, gikk turen til Serro de Monserrate, som er et fjell som ligger 3150 moh. Oppe på dette fjellet fant vi en kirke og et ganske stort marked hvor de solgte mange gøye ting. Mye av tiden her oppe ble også brukt til å nye den fine utsikten. Etter noen timer på toppen av fjellet var det på tide å dra tilbake til hotellet for å legge seg, slik at vi alle er godt uthvilt til konserten i morgen.

 

Byvandring 

Hei og hå!

Store deler av dagen i dag ble brukt til å utforske gamlebyen i Bogotá. Her opplevde vi mye artig! Marte fikk bl.a. litt for god kontakt med en fugl og ble dessverre bæsjet på av en frekk due, som satt på taket med rumpa ut. Dette var et øyeblikk Caroline nøyt til det fulle. Hun nøyt det så mye at hun dessverre tråkket i dritten selv, til Martes store fornøyelse.


Eventyret fortsatte da vi forvillet oss inn i en musikkvideoinnspilling. Dette var en meget klein opplevelse, bestående av catwalk-gange og avkledning. Til Jo og Stine Johannes store fryd og misunnelse, ble det brukt et veldig bra kamera.


(Video finner du på vår instagramkonto, vikentilcolombia)

Ferden fortsatte så videre til et moderne kunstmuseum. Der var det mye rar kunst vi ikke skjønte noe av, derfor ble mye av tiden brukt på café. Da vi var ferdige på museet gikk vi videre til et gullmuseum. Her var det mye interessant å se og det var også “kunst” vi forstod, hurra!

 


Nå er det sene kvelden i Bogotá, så vi følger nå Gunder sitt eksempel og legger oss til å sove.

En solskinnsdag

I dag har hatt enda en rolig dag her i Colombia. Dagen startet kl. 07.00. Da satte vi kursen mot hotellet Madaura, et hotell som ligger ca. 2 timer utenfor Bogotá. Her skulle vi rett og slett bare slappe av, kose oss og nyte en dag med sol og varme.

Klatring var det første som stod på programmet, til Martes store fortvilelse! Likevel var det mange andre som koste seg oppe i høyden.

Etterpå ble det fotballspilling, både blandede lag og en kamp der vi spilte Norge-Colombia. Vi spilte seriøst fram til vi vant 3-1, men mangler på spanskkunskaper gjorde at vi ikke er sikre på om Colombianerne fikk med seg at vi avsluttet den offisielle kampen. Målene etter var bare dryss over vår slitenhet, deres overtall av innbyttere, og deres toleranse av varme og høydetrening… Og tellingen mistet vi et sted på veien.

Etter fotballen badet de fleste i bassenget. Det var deilig. Der ble det hoppekonkurranse, flørting og spruting. Jenny lærte å stupe, det var stas!

Skilnadar mellom Noreg og Colombia

I NRK er det gitt ein regel om at det skal vere minst 25% nynorsk. Dette er dei ikkje i nærleiken av å halde, noko som sjølvsagt er veldig dårleg. Grunna særs god tilbakemelding på førre (ny)norskinnlegg, i tillegg til at vi ynskjer å slå eit slag for nynorsken, skal de få nok eit innlegg på skriftspråket kjend som Noregs prektigaste. Sidan bloggen vår ikkje får statlege tilskot er vi sjølvsagt ikkje pålagt å gjere dette, men vi vel å fremje norsk språk si vakre side likevel.

Det innlegget her kan beteiknast som eit innlegg utanom det vanlige. No skal vi nemlig ramse opp ti ting som ikkje er heilt som ein er vande med i Noreg. Det er ymse morosame, merkelege og interessante opplevingar og hendingar vi har kome borti i løpet av tida vi har hatt i Colombia til no.

1. Kva er vatn?
Det kan ein byrje å lure på om colombianarane veit svaret på. Nesten kvart einaste måltid vi har hatt på Akademiet så har vi nemlig fått ein ny type juice/smoothie. Nokre av variantane vart svært godt mottekne, medan andre vart i overkant spanande.

Caroline var overlykkeleg då ho trudde ho fekk øl til middagen hin dagen.

12351190_938081216228851_1678858716_n

2. Dårleg tid til lunsj?
Dersom du ikkje rakk lunsjpraten, dukkar det alltid opp eit høve til å ta den att – til dømes midt på motorvegen i rushet. Ein demonstrasjon på dette fekk vi i dag. (Bussane stod til info stille, slik at sjåføren fekk opna døra). Elles er dører på store bussar (vi trur det er bybussar) på venstre side, og det er busstopp midt i vegen, over alt. Absolutt over alt.

12348541_1016414461752782_1134580455_n (1)

3. Ventilasjon?
Kva skal ein med ventilasjon kan ein av og til tenkje. Det er jo ikkje så nøye med astmatikarar og andre pustetrengande vesen på øvingsrom, hotellrom og klasserom, til dømes.

4. Salsa Tequila
Danseføtene til colombianarane er det lite å seie på. Dei dansar konstant medan musikken er på, og dei ser helst at vi vert med på moroa. Til dømes nekta dei å starte gårsdagens konsert før vi stod klare til å svinge med både hofter og armar.

12336244_1016425345085027_907743737_n

5. WC
I Colombia skal ikkje dopapir i do. Kloakksystemet er rett og slett for dårleg. Søppelbytter vert difor nytta til heilt andre ting enn kva vi er vande til. Og for øvrig, dosete er ikkje like populært som i Noreg. Her føretrekk ein å sitte rett på klosettet, som ein til dømes må gjere på Akademiet.

6. Lunsj eller middag?
Ein av dei mest merkbare skilnadane frå livet i Noreg er at lunsjen er større enn middagen. Til lunsj kan ein få både forrett og hovudrett. Av og til får en til og med dessert. I dag bestod den av kvitost dekt med karamellsaus. Ja, du las heilt rett, og nei, du er ikkje den fyrste som aldri har sett føre deg den koplinga tidlegare.

12348473_938081329562173_1347366241_n

7. Drikkevarer
Her er ein utruleg glade i brus. Ein kan faktisk få kjøpt både 3litersflasker og 2×2,5liter Cola til 20kr. Ein kan til og med få gratis Cola – vel og merke attåt eit kjøp i ferskvaredisken. Noreg er også representert i butikkhyllene på denne fronten – ein kan få tak i Vossevatn dersom ein ynskjer.

Kva gjer du viss du er usikker på om du vil vere miljøvennlig? – Kjøp glasflaske med plastkork12346607_938081236228849_1052621588_n

8. Høflegheit
Viss du har sterke intimsoner, bør du kanskje tenke deg om to gonger før du reiser til Colombia. Her er det nemleg folkeskikk å kysse vener av motsett kjønn på kinnet når ein møtast.

9. Augneblink frå gata
Vi har sett mykje forskjellig på gatene her i Bogota. Enkelte syn gjorde ganske sterke inntrykk. Til dømes kom vi over ein seljar som selde levande kylling her om dagen. Eit anna syn som har sett spor var då nokre av oss såg ei kvinne som hadde både huset og butikken sin på gata. Det var utruleg sterkt å sjå at ho både skulle drive butikken sin, som var ei vogn med ymse drikkevarer og godteri, samtidig so ho skulle forsørgje sonen som sat på fanget hennar. Ved sidan av desse to var det sett opp eit telt, som for alt vi veit kunne vere heimen hennar.

10. Trafikk
Ein kan få kjøpt bensin til ca. 5.50 kr pr liter i Bogota – kanskje greit når 4-5 mann skal opp på same motorsykkel. Forbikøyringar treng ikkje berre gjerast på motorvegen – ein kan jo også bruke avkøyringsfelt! Dette alternativet nytta vår kjære sjåfør seg av til det fulle ein tidlegare dag. “All klaring er god klaring” er eit prinsipp som vert vel nytta, og det er ikkje få gonger vi har sett både hjarte og lunger i halsen i frykt for kollisjon. Men nei då, uansett kor kaotisk trafikken kan sjå ut, verkar det som at kvar einaste sjåfør har stålkontroll. Til sist er vi usikre på kor høgt enkelte prioriterer setebelte. Tre gonger på kort tid såg vi born leike vilt i baksetet på bilar i dag, høgst truleg usikra. Litt skremmande er det.

12358328_1016425871751641_2107108583_n

Diá de las Velitas

Dagen i dag har vært forholdsvis rolig. Fram til lunsj øvde vi sammen med ungdommene på akademiet, og etter lunsj hørte vi på en Latinokonsert. Under konserten ble alle jentene bedt opp til dans og de fleste slengte seg med, etter første, andre eller kanskje femte invitasjon.

12351051_1015968541797374_1152716517_n

Etter middag var det lysfest i Bogotas gater. Colombianerne har denne feiringen for å ære Jomfru Maria og feire at “i dag” begynte Maria og Josef ferden sin til Betlehem. Folk tente stearinlys og satte dem fast i bakken med talg. Vi stilte oss opp ved lysene og sang et par sanger foran et voksende publikum. Colombianerne virket overraskende begeistret over sangen og folk kom bort til oss og takket.

Etter både Kom, Telemarkspringar, bordvers og takkevers, gikk ferden videre til en konsert som gikk til inntekt til et senter der de lærte bort musikk til funksjonshemmede. Dessverre hadde det brent ned, og inngangspengene vi betalte gikk til å bygge det opp igjen og erstatte ting. Det var herlig stemning og masse dansing.

Et trist farvel med Soacha!

I dag ble vi nok en gang mint på hvor crazy trafikken i Colombia er. Selv om det er helt sprøtt, klarer de faktisk å få utnyttet kaoset til sysselsetting. Det er mye arbeidsledighet her, så noen jobber med å selge veldig nødvendige ting til folk som står i bilkø. Selfiestenger og store brettspill er veldig kjekt å ha med når man skal på kjøretur.

IMG_1579

Vel fremme i Soacha, ble vi møtt av en velkomstkomité bestående av frittgående kyr. Det er tydeligvis slik at kuene får vandre fritt rundt i byen hver søndag.

Noe annet som bruker å foregå på søndager er gudstjeneste. Vi stilte med et lovsangsband og spilte fire sanger helt i begynnelsen. Caroline var litt redd for at de ville glemme henne, men da hun skulle forlate pianoet for å sette seg igjen, begynte musikk plutselig å spille og hun danset fornøyd ned fra scenen. Det viste seg dessverre at de ikke var Colombianerne som hadde satt på avskjedsmusikk, men Caroline som hadde klart å trykke på en knapp da hun reiste seg som spilte av en demo-sang på full guffe. Etter hun nesten hadde kommet over flausen, begynte festen. Musikken var på tinitusnivå, pastoren og en liten gutt viftet med flagg, og folk sto og danset og sang og klappet. Tilslutt ble vi takket for sangen og bedt for med ekstrem kraft, nesten litt skremmende for noen av oss, men det var interessant å få se hvordan de gjorde ting der.

Det er også interessant hvordan de som har så lite har så lett for å dele. Ei lita jente kom bort og delte ut kjærligheter, både til noen av oss og til andre barn. Barna var veldig nysgjerrige på oss og spurte hvordan norske penger så ut. De sto og pekte på og lo av enkroningene de fikk, mens en gutt sa at han samlet på mynter fra forskjellige steder i verden og virket veldig takknemlig.

Glade ble de også da vi lærte bort “rødt, gult, grønt lys”. Det var litt vanskelig å lære bort en lek uten å kunne snakke samme språk som dem, men med et par demonstrasjoner ble “uno, dos, tres, pare!” tilslutt en greie. Det var morsomt å se hvordan de lærte bort leken til de andre barna og koste seg med den.
Mye av dagen ble også brukt til øving til konsert, som vi holdt på slutten av dagen i Soacha. Konserten bestod av flere låter, både fra oss og lokalbefolkningen. Det virket som om de fra Soacha satt veldig pris på konserten vi holdt og jeg tror de fleste av oss var veldig fornøyd med konserten.


_MG_7097  

Da konserten begynte å nærme seg slutten, betydde dette også slutten på tre veldig innholdsrike dager i Soacha. Det har vært dager fylt med veldig mange inntrykk, både triste og positive. Gjestfriheten i Soacha er virkelig fantastisk og jeg tror jeg snakker på vegne av alle når jeg sier at vi har blitt veldig godt tatt i mot. Man blir utrolig fort glad i menneskene der, så det å skulle ta farvel i dag var veldig trist og tungt for mange. Tanken på at vi kanskje aldri kommer til å se noen av disse menneskene igjen er helt forferdelig og dette var nok mye av grunnen til at avskjedenen ble ekstra tung.

  

_MG_7187

Dag to i Soacha! 

Heisann!

I dag har vi på ny tatt en tur med bussen til Soacha, Colombias nest største by, en times busstur unna hovedstaden, Bogotá. Simon, Gunder og Elling var på den kjempesnille siden i dag tidlig og lastet bussen full av dritt. Neida, av musikkutstyr som vi tok med til Soacha for å øve til en av konsertene, i tillegg til en gudstjeneste som står på agendaen i morgen. Musikkutstyret lånte vi fra akademiet i Bogotá og var riktig nok av litt enklere standard enn det vi er vant til på Viken. Likevel kom oss gjennom det vi skulle med god hjelp av vår kjære allvitende lærer, Jostein.

Til lunsj spiste vi ris, en form for kjøtt i tillegg til stekt grønn banan. Lunsjen her i Colombia er noe større en hva vi er vant til i Norge, noe som medførte rester. Restene ble gitt til noen av de utallige hundene som sprader rundt hvert et gatehjørne i Soacha.

Deretter forberedte en del av oss noen allsanger som vi skal delta med på gudstjenesten søndag morgen.  Mens noen øvde, spilte andre fotball med noen av barna, mens andre fikk lynkurs i Marimba og diverse rytmeinstrument. Jeg tror jeg snakker for alle når jeg sier at tilsynelatende enkle rytmer var mye vanskeligere enn man skulle tro.  Mye av tiden ble også brukt til å leke med barna i dere nye lekestativet utenfor kulturhuset.




_MG_6868

Vår kjære lærer Gro Ann brukte noe av ventetiden på å  lære en et par Colombianske gutter å strikke.
Med jevne mellomrom, etter å spilt litt fotball, eller prøvd å få til en rytme på Marimba, slår det meg hvor stort omfanget av fattigdom og nød er. Det er vanskelig å ta innover seg, men samtidig veldig fint!
Dagen i dag ble avsluttet i en julegate i Bogotá! Om alt var fint er et spørsmål, men koselig var det. Tror mange fikk et lite snev av julestemning mens vi vandret bortover de lysende gatene.


Uno, dos, tres!

Ventetida er over. Grunna høg etterspurnad skal de no endeleg få servert eit innlegg på Noregs vakraste skriftspråk – nynorsk!

I dag var det egg til frukost!!!! Det kom som et sjokk på heile gjengen, og vi fekk difor ein framifrå start på dagen.

Etter frukost reiste vi til Soacha, Colombia sin nest største by. Der bur det 2,5 millionar, kor mange av dei er internt fordrevne grunna borgerkrigen i landet.

På bussturen til Soacha fekk vi innføring i colombianske trafikkreglar – viss det kjem fotgjengarar bør du gasse på, STOP-skilt er berre pynt og tresekundersregelen (her bytta ut med -centimeter-) vert godt halden. Colombianarane må forresten vere fargeblinde – raudt og grønt lys går jo for det same!! Og ja, vi må ikkje gløyme at forkøyrsretten verkar å høyre til den som fløytar høgast og mest. Vi er ganske sikre på at colombianera har fire pedalar – gass, brems, kløtsj og fløyt📢

Her er dei så glade i fotball at det er lagt til rette for kampar kor som helst, også i bussane (for øvrig kjenner dei til om Martin Ødegaard!!!)

Soacha bydde på mange inntrykk. Bussen stoppa fyrst på grensa mellom Soacha og Bogotá. Der fekk vi høyre litt om historia til byen. Frå bussvindauget kunne vi sjå nokre gutar som gjekk og lempa tunge steinar. Då vi kom lenger inn i Soacha, vart vi møtt av mange trivelege og nokre utrivelege gatedyr. Det var utruleg mange laushundar der og det låg boss over alt.


_MG_6748

Til slutt kom vi til området der vi skulle vere og fekk ei omvisning. Vi vart invitert inn i eit av husa som har vorte vald av Akademiet til å få stønad til å bygge seg ordentlige veggar og tak. Gjestfridomen var fabelaktig og dei verka glade for at vi ville kome på besøk.


 
   

Så byrja vi dagens aktivitet, MÅLING! Og om det vart måla. Husa vart raude og blå, og rundt oss var vi omkransa av god gamaldags colombiansk hiphop på frå ein liten høgtalar og dansande born og vaksne.


Etter fire timar med måling (og/eller leiking/springing/fotballspeling med borna), kjende dei fleste det i både armar og bein, men heldigvis var maten rett rundt hjørnet!

Medan maten vart godt motteken og konsumert fann ei stor oppdaging stad, Stine Johanne, Ina og Gunder hadde vorte solbrende!! Dette fenomenet “solbrendheit” hadde folk gløymd ut, noko som ikkje var så rart sidan sola ikkje var framme særleg lenger enn ti minutt.Dei tre lærde altså i dag ei viktig lekse, solas UV- strålar trekk gjennom skyene, WOW. Bra jobba.


Etter eit par tårevåte “vi ses i morgen”, vende vi snuta heim att.

Sjølv om dagen allereie hadde gitt oss mange inntrykk, var det ei gruppe på 15 stk som endo ikkje hadde fått nok av dagens oppdagingar. Så dei tok til beina og tura over til den Viken-kjende kaféen Crepes & Waffles.

DET VAR MAGISK, stemning var på topp!


Dagen vart avslutta med fantastisk dans av akademielevane.
I morgon ventar ein ny dag i Soacha, og vi er supergiiira!

Vi skal sørgje for å ikkje verte for seine inn til Agnes (senga) no, i alle fall ikkje av same grunn som gjorde at Caroline vart for sein tidlegare i dag. Dagens tips: Ikkje putt myntar i do. Sjølv om spenninga vert til å ta og kjenne på er det verre enn ein skulle tru å få den opp att.